Da er det store sykkelrittet i gang. I går pakket jeg sakene og la i vei fra Vadsø i ett-tiden. Ettersom jeg har tenkt å ta noen toppturer og kanskje dra på isfiske i Troms er trallen fullastet. Jeg var derfor noe bekymret for at dette ville bli en særdeles strevsom sykkeltur, men jeg hadde ikke rullet lenge før jeg skjønte at dette kommer til å bli tidenes ferie. Været viste seg fra sin beste side og med medvind gjorde jeg unna syv mil på 5,5 timer. Etter hva jeg hører skal veien mellom Varangerbotn og Vardø være blant landets ti vakreste veier og det kan jeg si meg enig i etter å ha syklet der. Maken til flott kystlinje er det lenge siden jeg har sett og variasjonene i landskapet var mange.

Etter å ha teltet noen km nord for Tana kom jeg meg enda tre mil videre mot Ifjord før jeg parkerte sykkelen og haiket tilbake til Kirkenes. På GSV (Garnisonen i Sør-Varanger) har jeg fått meg en svømmetur i bassenget og en herlig dusj. Nå forbereder jeg foredraget som jeg skal holde i kveld. I morgen blir det haiking tilbake til sykkelen for å fortsette turen mot Ifjord og Lakselv.

Hilsen svært optimistisk Rolf-Erik Hushovd Poppe

Se også: www.npl2.no

Klikk på bildet eller kart for å få det større:

		APRIL		MAI

	MAI		MAI

LIVET ER LETTERE PÅ SYKKEL - MAI 2006

I Tromsø har jeg tatt meg noen etterlengtede og velfortjente hviledager og kan se tilbake på turens definitivt fineste opplevelser den siste tiden siden Alta.

Jeg hadde ikke kommet mange kilometerne av gårde før jeg traff på to 22 år gamle jenter som også var på vei sørover. Da det viste seg at vi holdt omtrent samme tempo ga det seg egentlig selv å slå følge noen dager. Sammen syklet vi innover Langfjorden og fikk se de mektige Kvænangstindan i lyset fra kveldsolen, et sjeldent vakkert skue som jeg sent vil glemme. Dårligere ble det ikke da vi dagen etter også skulle over Kvænangsfjellet, jeg tror ikke jeg har sett maken til utsikt fra en vei.

Ettersom jeg jo hadde fullastet sykkeltrallen også med ski og vinterutrustning var det på høy tid å bruke alt jeg dro på. I Lyngseidet tok jeg skiene på nakken og dro på to toppturer som bø på fantastisk utsikt. På Fastdalstinden tok jeg også med meg soveposen og overnattet under åpen himmel på 1271 m.o.h. Jeg skal det føltes bra å kunne stå opp klokken 05 på morgenkvisten og kjøre hele veien ned igjen til Lyngseidet i bare t-skjorta. Slike opplevelser er det langt mellom og soloppgangen var heller slettes ikke verst.

Da vi ikke skulle samme vei sa jeg farvel til jentene etter tre dager. Min ferd går fra Tromsø over Senja og ut Lofoten. På denne strekningen skal jeg også gjøre en registreringsjobb for Vegvesenet i forbindelse med planleggingen av nasjonal sykkelvei.

Selv om opplevelsene i det siste har vært store begynner jeg merkbart å kjenne at jeg begynner å bli sliten, både psykisk og fysisk. Opprinnelig hadde jeg tenkt å få med meg flere toppturer og mye fisking nedover langs kysten, men jeg tror det er så enkelt som at syklingen er mer enn nok i seg selv. Likevel tror jeg ikke det gjør så mye, opplevelsene blir helt sikkert mange nok for det.